sitat Rett på arbeid etter flyulykke

Verdens Gang: 22. november 1976

Det ble en underlig helg for 20 år gamle Arvid Johnsen fra Hauge i Dalane. Fredag kveld satt han i et brennende fly som hang i trærne to meter over bakken på en skogkledd ås i Sauda.
Han skulle med flyet rett hjem til helgefri .


Men det skulle bli ved hjelp fra andre kommunikasjoner han endelig fant hjem til forloveden Jorunn Berrefjord i Flekkefjord lørdag.

flyulykke
Arvid her sammen med forloveden

Det er nesten utrolig at du er hos meg igjen, sier Jorunn Berrefjord til
forloveden Arvid Johnsen som kom fra flystyrten uten en skramme.

Først hoppet han ut av flydøren bak føreren og løp for livet bort fra det brennende flyet. Så bar det ned
fjellskrentene til Ramsnes ved fjorden. Der fant han sammen med de fem andre som var i flyet , to robåter. De lekket som en sil. Men av sted bar det — en rodde og en øste for livet.
En time senere kom de til kaia i Sauda og meldte seg for lensmannen.

Så bar det avgårde med katamaranen til Stavanger og med bil til Egersund, der Arvid had de sin egen
bil stående, og med den bar det av gårde hjem til Hauge i Dalane, hvor mor, far og søsken ventet
etter timer i uvisshet.

— Men jeg hadde ringt hjem fra Sauda før noen fikk vite om ulykken,
sier Arvid . — Jeg fortalte at jeg hadde styrtet med fly, men at jeg og de andre var hele.
Gjensynsgleden var likevel ubeskrivelig
Men da jeg la meg nedpå kom det samme bildet rullende fremfor øynene mine hele tiden: Glimtet av skogen som kom imot meg – og så smellet da vi tok tretoppene.

Lensmannsbetjentene Erling Bruvik, Arne Haga, Jon Helle, Per Erik Skaugerud og lensmann Magnus Ulland fra Sauda lensmannskontor undersøker ulykkesstedet. Foto: Stavanger Aftenblad
Lensmannsbetjentene Erling Bruvik, Arne Haga, Jon Helle, Per Erik Skaugerud og lensmann Magnus Ulland fra Sauda lensmannskontor undersøker ulykkesstedet. Foto: Stavanger Aftenblad

Jeg kan vanskelig forklare hva som skjedde videre, men det ble ingen panikk. Vi løste selene og kom oss ut og vekk fra flyet før det kom et smell til og flammene luet opp.
Det er et under at jeg lever, sier Arvid – Det kunne like godt ha endt i fjellveggen og vært slutt. trærne tok av og vi satt i selene.

Da vi møttes etter å ha kommer oss ut, oppdaget vi at alle var uskadd. Det er en utrolig flaks.
Da jeg endelig kom hjem atskillig forsinket, var nyhetene kommer over radioen – venner og kjente kom og gratulerte.

Men Arvid visste at i Flekkefjord satt hans Jorunn. Så skiftet han til piggdekk på bilen, og etter en kjøretur på flere mil og timer var han hjemme hos henne.
– Moren hans hadde ringt og sagt at han hadde styrtet og at alt var vel. Men jeg trodde jo det var noe han hadde sagt for å beroligge oss, sier Jorunn.
Nå er det nesten uvirkelig at han er her. Det har vært et mareritt.

– Og nå skal det bli en lang ferie for å komme seg?
– Nei, sier Arvid – Anleggsfolk er friske folk. Jeg vil på arbeidet mandag. Jeg er ikke blitt redd for å fly. Jeg har vært utsatt for et par ulykker på landeveien. Det er like farlig å ferdes der som i lufta.
Jeg vil tilbake til gravemaskinen min i Sauda hurtigst mulig. Jeg vil ikke lage noe nummer ut av dette, men glemme det og kommet tilbake i hverdagen.

Legg att eit svar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.